Det Norske Akademis Ordbok

"i bånd"

15 treff

  • kommodebikkje

    substantiv liten hund med korte ben, især dachshund ...
  • dvergpinscher

    substantiv miniatyrhund av en tysk rase med kort svart eller rødbrun pels ...
  • gulhvit

    adjektiv hvit med gult skjær ...
  • bandhund

    substantiv (vakt- eller jakt)hund som holdes i bånd ...
  • nøklebånd

    substantiv bånd til å ha nøkkel eller nøkler i, bunt av nøkler i bånd, jf. nøkkelring, marianøklebånd ...
  • søndagstur

    substantiv tur på en søndag ...
  • båndtvang

    substantiv påbud om at dyr (især hund) skal holdes i bånd ...
  • schæfer

    substantiv schæferhund ...
  • bånd

    substantiv snor, rep, strimmel i bøyelig materiale til å binde eller feste noe(n), noe som hemmer eller hindrer en prosess i å foregå eller en person i å handle, v...
  • muljere

    verb artikulere (konsonant) med tungeryggen hevet mot den harde ganen slik at det oppnås en j-aktig biklang ...
  • baste

    verb binde (omkring) ...
  • salrygget

    adjektiv som er sterkt nedsvaiet eller innsvaiet i ryggen, som er (sterkt) nedsunket (midt på) ...
  • lort

    substantiv avføring fra dyr eller menneske, jf. fluelort, hestelort, muselort, sauelort, smuss jf. pipelort ...
  • retriever

    substantiv apporterende fuglehund av især britisk opprinnelse ...
  • borte

    adverb på et ikke nærmere angitt sted med avstand til et utgangspunkt som er angitt eller fremgår av sammenhengen, på bortebane jf. bort, bevisstløs, ikke len...

Viser treff 1 til 15 av 15 totalt