Det Norske Akademis Ordbok

muljere

muljere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLmuljerte, muljert, muljering
preteritum
muljerte
perfektum partisipp
muljert
verbalsubstantiv
muljering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mulje:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk mouiller 'gjøre bløt'
BETYDNING OG BRUK
fonetikk, oftest i adjektivisk perfektum partisipp eller som verbalsubstantiv
 artikulere (konsonant) med tungeryggen hevet mot den harde ganen slik at det oppnås en j-aktig biklang
; palatalisere
EKSEMPEL
  • en tilde (~) over l og n i spansk angir muljert uttale (lj og nj)
SITATER
  • ei hainn [i trønderdialektene], uttalt med muljert n …, er ordet for hånd. Ein hainn er et individ av hankjønn, jf. det umåtelig poetiske diktet «hainnhoinn i bainn» – hanhund i bånd
     (Aftenposten 08.02.2016/8)
  • hos nyhetsoppleserne kunne en ane en og annen hektisk slurvefeil – en tjukk l eller muljert n som uforvarende plumpet ut av munnen, i strid med språknormalen
     (Kjersti Ericsson I begynnelsen var mødrene 131 2024)