dikterhøvding
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
litterært
dikter, forfatter som innehar en ledende posisjon blant
sine samtidige
| jf. høvding
SITATER
-
etter Strindbergs latterliggjøring av den norske dikterhøvdingen har Bjørnson bare gått enda lenger i sine moralske sedelighetskrav(Ketil Bjørnstad Jæger 330 2001)
-
[direktøren for plateselskapet] endte med å krone Sverre til dikterhøvding med en krans av vinløv