Det Norske Akademis Ordbok

hørlig

hørlig 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLhørlig
nøytrum
hørlig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hø:`rli]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av høre med suffikset -lig
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 hørbar
SITATER
  • [han] ånder hørligt
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 99 1895)
  • «[Jeg rømmer for] mig selv!» svarte Søren Rømer, knapt hørlig
     (Bernt Lie Mot Overmagt 115 1907)
  • han [hvisker] med neppe hørlig røst
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 71)
  • det brummede grættent borte fra ovnskrogen – ordene var ikke hørlige
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 26)
  • rundt bordet var det så stille at dampen fra kokvarme poteter nesten ble hørlig
     (Dag Skogheim Tæring 6 1988)
  • stemmen til mor var knapt hørlig
     (Mette Newth Under huden 160 1999)
2 
sjelden
 som gir mening, virker rimelig
; som lar seg høre
 | motsatt uhørlig
SITAT
  • sligt er her ugørligt. I store samfund lød det hørligt
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 108)