Det Norske Akademis Ordbok

uhørlig

uhørlig 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[uhø:´rli]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med prefikset u- av hørlig
BETYDNING OG BRUK
1 
som ikke kan høres
; lydløs
SITATER
  • uhørlige som stjernernes og sporløse ere vore [bajaderenes] trin
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 405)
  • ja, lød det næsten uhørlig
     (Peter Egge Lænken 196 1908)
  • [de] rørte sig saa uhørlig de kunde
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 27)
  • uhørlig lydbølge
     (Morgenbladet 1954/95/1/3–4)
     | jf. ultrasonisk
  • overført
     
    forleggeren … må lytte til de uhørlige toner i åndens verden – og i den materielle – og han må ane, helst først av alle forleggere, hva publikum helst vil ha
     (Henrik Groth 102 Sverre Steen 1973)
  • hun støttet hodet i hendene og gråt nesten uhørlig
     (Rune Christiansen Intimiteten LBK 2003)
  • et nesten uhørlig snev av en svunnen dialekt
     (Zeshan Shakar De kaller meg ulven 78 2022)
2 
foreldet
 uhørt
; uhyrlig
; forkastelig
 | motsatt hørlig
SITAT