hørbar
adjektiv
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hø:`rbar]
BETYDNING OG BRUK
som kan høres
; hørlig
EKSEMPEL
-
han svarte med svak, knapt hørbar stemme
SITATER
-
en hørbar snorken| kraftig snorking
-
alle dem som bare hørte det hørbare
-
teksten [er] konkret: dvs. den fins som stoff av synbare (= visuelle) og hørbare (= auditive) elementer
-
lærsokkene som hertugen hadde på var knapt hørbare mot gulvet
-
refleksjonen [går] over fra å være indre og uhørbar (og inreferabel) til å bli ytre og hørbar
-
Anna hører fogdefrua sukke dypt, to ganger, og mer enn hørbart