hybøle substantiv MODERAT BOKMÅLet; hybølet, hybøler genus nøytrum ubestemt artikkel et bestemt form entall hybølet ubestemt form flertall hybøler FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[hy:`bølə] ETYMOLOGI etter norrønt hýbýli, hýbǿli (nøytrum flertall); første ledd beslektet med hjon, annet ledd bǿli; se bøle; jf. hybel BETYDNING OG BRUK arkaiserende, om forhold i norrøn tid bolig ; hus ; hjem SITATER paa hver gaard og i hvert hybøle (Sigrid Undset Husfrue 295 1921) en hel huslyd gik fra heim og hybøle (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken II 140 1925)