Det Norske Akademis Ordbok

hybel

hybel 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; hybelen, hybler
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hybelen
ubestemt form flertall
hybler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hy:´b(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig dansk form hybel, fra svensk hybble '(enkel) bolig'; jf. norrønt hýbýli, hýbǿli (nøytrum flertall); se hybøle
BETYDNING OG BRUK
værelse, rom (opprinnelig bare i privat bolig) som leies ut til bolig for enslig
 | jf. hybelleilighet
EKSEMPEL
  • bo på hybel
SITATER
  • jf.
     Henrik Wergeland Samlede Skrifter VIII 498
  • overført
     
    hjertets hybel
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 51)
  • paa Grønland … sidde studenterne i deres lune hybel
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 233)
  • [Håkon Muri] hadde flyttet på hybel
     (Stig Holmås Lampeskjermer 76 1998)
  • hun har aldri bodd på annet enn små hybler, nå kan hun ha varm stue og kaldt soverom, for en luksus
     (Anne B. Ragde Fosterstilling LBK 2003)
  • det vesle fellesarealet mellom hyblene, hvor hybelboerne bruker å henge jakkene sine og sette fra seg sko
     (Erlend Loe Fvonk LBK 2011)