Det Norske Akademis Ordbok

bøle

Likt stavede oppslagsord
bøle 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; bølet, bøler
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
bølet
ubestemt form flertall
bøler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bø:`lə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt bǿli; beslektet med bol; jf. hybel
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
sjelden unntatt i sammensetninger
 oppholdssted, bolig (for mennesker)
2 
tilholdssted for dyr
2.1 
uryddig tilholdssted, oppholdssted
3 
dyrekull som holder til i et bøle
3.1 
flokk av dyr
; bøling
3.2 
nedsettende
 samling, flokk av mennesker
sjelden unntatt i sammensetninger
 oppholdssted, bolig (for mennesker)
EKSEMPEL
  • hovedbøle, vikingbøle
tilholdssted for dyr
 | jf. bol; revebøle
SITAT
  • overført
     
    hils den nye pave, at Rom er hvad det altid var: et bøle kriblende fuldt av nidsyk lus
     (Hans E. Kinck Den sidste gjest 389 1910)
2.1 
uryddig tilholdssted, oppholdssted
SITATER
  • det var anderledes end paa loftet hjemme i et svart bøle med de andre guttene
     (Alexander L. Kielland Jacob 46 1891)
  • de sat i et bøle av matpapir og kjeksposer og appelsinskræl og eggeskaller
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden III 90)
dyrekull som holder til i et bøle
3.1 
flokk av dyr
; bøling
SITAT
  • bølet vager foran henne i en mektig klynge
     (Jens Hagerup Juvi 116 1928)
     | reinsdyrflokken
3.2 
nedsettende
 samling, flokk av mennesker
EKSEMPEL
  • et bøle av skitne unger
SITATER
UTTRYKK
gjøre/lage bøle
dialektalt, særlig om barn
 trenge seg sammen
; kaste seg sammen
  • [gateguttene] jog gjennem byen, sankede sold og lavede bøle
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 8 1916)
  • en fysak af den kaliber, at der blev gjort bøle og sanket sold på ham
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 139 1923)