"hvile hodet"

7 treff

• hodegjerde

  substantiv del av leie eller seng hvor hodet hviler (ofte med tilhørende forhøyning eller puter), jf. hodeende, vertikalt endestykke i hodeenden av seng jf. fotgjerde ...

• hodepute

  substantiv (senge)pute til å hvile hodet på, jf. nakkepute, lettvint løsning, som gir anledning til å utsette en mer krevende, smertelig løsning jf. sovepute ...

• trøster

  substantiv person som trøster noen i sorg, motgang, person som uttrykker sin deltagelse i sorg over dødsfall, paraklet, Kristus noe som gir trøst, lindring i sorg, motgang, ...

• helle

  verb senke, bøye nedover eller til siden (fra en mer eller mindre loddrett stilling), bøye seg innta en stilling som (mer eller mindre) avviker fra den vannrette, begynne &a...

• hos

  preposisjon, adverb i (et hus, en bolig, en husstand, et hjem til den/de som utfyllingen betegner), som hører til, er knyttet til, som fins i, på, i (noens sinn eller tanke), like ved, ved ...

• hvile

  verb være i hvile, innta uanstrengt, liggende stilling (under hvile) la få hvile, ro, rekreere seg ligge begravet (og uforstyrret), ha, være (midlertidig) stanset, ligge...

• ha

  verb være i besittelse av, stå i nært forhold til, ha sex med, være blitt til del bære (på seg), oppbevare, anbringe holde, ha noe utestående m...

Viser treff 1 til 7 av 7 totalt