hodegjerde
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; hodegjerdet, hodegjerder 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
hodegjerdet
ubestemt form flertall
hodegjerder
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
av norrønt hǫfðagerð, annet ledd gerð, til verbet gera 'gjøre', grunnbetydning 'noe som er laget (til å hvile hodet på)'; senere
tolket som gjerde
BETYDNING OG BRUK
1
nå sjelden
del av leie eller seng hvor hodet hviler (ofte med tilhørende
forhøyning eller puter)
| jf. hodeende
2
vertikalt endestykke i hodeenden av seng
| jf. fotgjerde
SITATER
-
senga [hadde] hode- og fotgjerde i bronse
-
de satt begge i sengen, med ryggen lent mot hodegjerdet, og med teppet trukket helt opp til halsen