Det Norske Akademis Ordbok

husitt

husitt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; husitten, husitter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
husitten
ubestemt form flertall
husitter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[husi´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. tysk Hussit; avledet med suffikset -itt av etternavnet til Jan Hus (1371–1415); navn på tsjekkisk reformteolog, brent som kjetter
BETYDNING OG BRUK
mest om eldre tsjekkiske forhold
 tilhenger av Jan Hus og hans kirkelige reformideer
SITATER
  • hussitterne, som med endeel valdenser og vikleffitter forenedes til en brødre-menighed
     (Hans Nielsen Hauge Udtog af Kirke-Historien 217 1822)
     | jf. valdenser, wycliffitt, brødremenighet
  • [frihetens fiender] søkte å utrydde kristendommen, dernest albigenserne, valdenserne, hussittene
     (Lorentz Eckhoff Borgeren 231 1958)
     | jf. albigenser, valdenser
  • [reformasjonen hadde] hatt sine små tilløp i lollardene og husitene
     (Dagen 1971/3/3/5)
     | jf. lollard
  • på grunn av stridene med husittene … førte den husittiske trussel til at byens borgere ble tungt belastet med ekstraordinære skatter
     (Elsbeth Wessel Wien 80 1999)