wycliffitt
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; wyclifitten, wycliffitter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
wyclifitten
ubestemt form flertall
wycliffitter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vaiklifi´t:], [viklifi´t:]
ETYMOLOGI
avledet av etternavnet til den engelske reformatoren
John Wycliffe (ca. 1328–84)
BETYDNING OG BRUK
tilhenger av John Wycliffes religiøse reformatoriske lære
SITAT
-
hussitterne, som med endeel valdenser og vikleffitter forenedes til en brødre-menighed