hevde
verb
MODERAT BOKMÅLhevdet, hevdet, hevdelse, hevding 
preteritum
hevdet
perfektum partisipp
hevdet
verbalsubstantiv
hevdelse, hevding
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[he`vdə]
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
2
jus
gjøre krav gjeldende på
; ikke ville oppgi sin lovlige adkomst til
SITAT
-
de hævdet baade jagt- og fiskeret i fjeldet
3
gjøre seg til talsmann for
; forsvare
; påstå
EKSEMPLER
-
hevde et standpunkt, en mening eller oppfatning
-
saksøkte hevdet at han hadde handlet i god tro
SITAT
-
[Julian vil] hævde den kristne sandhed imod hedenskabets løgn
3.1
sjelden
la komme til sin rett
SITAT
-
[sangerinnen] hevdet solostemmen helt ypperlig(Nationen 1931/108/3/7)
4
holde i hevd
; bevare, opprettholde
EKSEMPLER
-
hevde sin ære, sitt ry
-
hevde sin stilling, plass
SITATER
-
en simpel mand har også noget at hævde her i verden| jf. hevde
-
vor fattige embedsstand maa holde sig smukt tilbake, det er latterlig at se den hævde sin gamle position
-
[herrnhuterne var ikke] talrige nok til at hævde en særstilling
5
refleksivt
hevde seg
gjøre seg gjeldende
; ikke la seg kue eller trenge i bakgrunnen
EKSEMPEL
-
hevde seg i en diskusjon
SITAT
-
Cecilie forstod den kunst at hævde sig
6
i adjektivisk perfektum partisipp
hevdet
alminnelig respektert og anerkjent
| jf. hevdvunnen
SITATER
-
agt for gammel hævdet sed
-
forfattere, der har et hævdet navn i literaturhistorien