Det Norske Akademis Ordbok

hevdelse

hevdelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; hevdelsen, hevdelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hevdelsen
ubestemt form flertall
hevdelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[he`vd(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til hevde, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
litterært
 det å hevde(s)
 | jf. selvhevdelse
SITATER
  • søge hævdelsen af sin ære
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,3 134)
  • hevdelsen av norsk suverenitet på Svalbard
     (Aftenposten 25.02.1986/6)