hets
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; hetsen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hetsen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hets]
ETYMOLOGI
fra tysk Hetze 'stor hast; (hissig, fanatisk, usaklig) agitasjon
eller kampanje' (tilbakedannelse til hetzen, se hetse), opprinnelig betegnelse
for siste stadium av parforcejakt,
da hunden får øye på viltet og går løs på det; i denne betydningen jf. også svensk hets, til verbet hetsa, beslektet med hisse
BETYDNING OG BRUK
1
(hissig, ondsinnet, usaklig) utskjelling, mobbing, sverting
rettet mot person eller gruppe
| jf. netthets
EKSEMPLER
-
rasistisk hets
-
trakassering og hets
SITATER
-
faren ved den alminnelige hets mot fyllekjøring(Drammens Tidende 1956/230/3/3)
-
igjen hets mot Fornebu og dets videre utbygging av «Farmand»s luftfartsmedarbeider(Farmand 1969/1/28/1)
-
ligger det en viss hets mot det storsvenske bak denne ensidige skildringen?(Sonja Hagemann Barnelitteratur i Norge II 189 1974)
-
samtidig som mange finner et fellesskap i dataspill og er sosiale sammen, utsettes og eksponeres flere for hets og trakassering
2
sjelden
hissig, masete, stressende liv
; jag
SITAT
-
ønske seg langt bort, bort fra byen og dens knugende dimensjoner, hetsen, skitten