heling substantiv BØYNINGen; helingen, helinger genus maskulinum (femininum) ubestemt artikkel en bestemt form entall helingen ubestemt form flertall helinger UTTALE[he:`liŋ] ETYMOLOGI verbalsubstantiv til hele, avledet med suffikset -ing BETYDNING OG BRUK 1 sjøfart det å hele(s) 2 stikk (med bendsler) som brukes til å hele sammen trosser med
