Det Norske Akademis Ordbok

hele

Likt stavede oppslagsord
hele 
verb
BØYNINGhelet, helet, heling
UTTALE[he:`lə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt heila 'gjøre hel, bra igjen'; beslektet med hel; jf. helbred; se også heles og heling
BETYDNING OG BRUK
1 
mest litterært
 gjøre hel (igjen)
; reparere
; utbedre
SITATER
  • hvis her findes nogen brist, så må den heles
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 249)
  • hvem hadde sagt at ikke naturen kunne hele det som tilsynelatende var ødelagt, nettopp hele, det som var halvert, og halvert igjen og halvert igjen
     (Tor Ulven Nei, ikke det 137 1990)
  • i ødeleggelsen ligger også en mulig lindring og en lengsel etter å hele seg selv
     (Finn Skårderud Uro LBK 1998)
1.1 
som s-verb (med refleksiv betydning)
 
heles
 bli hel (igjen)
SITAT
  • det, som nu er splittet, det vil nok heles igen
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 45 1886)
2 
få (sår e.l.) til å gro sammen igjen
; lege
; helbrede
EKSEMPEL
  • hele et brudd
SITATER
  • den uventede hjelpen som gang etter gang heler hans skrøpelige helse
     (Ole Robert Sunde Støvets applaus 23 1995)
  • overført
     
    [Aljosja i «Brødrene Karamasjov»] heler hvor de andre slog saar og opreiser hvor da andre brød ned
     (Nils Kjær Samlede Skrifter III 104)
2.1 
som s-verb (med refleksiv betydning)
 
heles
 gro sammen (igjen)
; bli bra (igjen)
SITATER
  • såret heles ikke endda
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 137 1892)
  • det danner seg kalkansamlinger rundt bruddstedet, blodkar heles, skadet muskulatur vokser sammen igjen
     (Anne K. Bang Hold i virkeligheten 54 2003)
2.2 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
helet
 om sår, skade e.l.
 som har grodd sammen (igjen)
; som er blitt bra (igjen)
SITAT
  • et ar ifra et helet hareskar
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 69)