Det Norske Akademis Ordbok

hedensk

hedensk 
adjektiv
BØYNINGhedensk
UTTALE[he:`d(ə)nsk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt heiðneskr, heiðinskr, fra middelnedertysk heidensch, avledet av heden; jf. norrønt heiðinn; jf. også suffikset -sk
BETYDNING OG BRUK
1 
som gjelder, er typisk for hedendom, hedenskap
; som ikke bekjenner seg til kristendommen (eller til en annen av de store, universelle religionene)
EKSEMPLER
  • hedensk tid, tidsalder
  • hedensk folk
  • hedenske skikker
SITATER
  • ah, han er en af hine hedenske vranglærere –?
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 30 1873)
  • de kristelige begreber … har optaget hedenske elementer
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter II 60)
  • overført, spøkefullt
     
    [hundene] vilde ikke spise kjødet af sin hedenske fætter [ulven]
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 170 1903)
     | jf. usivilisert
  • [kistene] under den eldste av Klemenskirkene … viste [ikke] spor etter hedensk gravskikk
     (Espen Haavardsholm Det innerste rommet 113 1996)
  • trollet var motparten til Kvite-Krist og symbolet på hedenske guder
     (Margit Harsson Stein 75 2000)
  • han var … død og begravet på en fremmed strand i et hedensk land
     (Erling Pedersen Kongens kvinner LBK 2008)
2 
arkaiserende
 udøpt
SITAT
  • det hedenske barnet
     (Sigrid Undset Kransen 12 1920)
3 
avkristnet
; fritenkersk
SITAT
  • hos ålefiskeren i nabohuset var de misjonske, det var så strengt der, de syntes vi var hedenske hos oss
     (Espen Haavardsholm Mannen fra Jante 15 1988)