Det Norske Akademis Ordbok

hedendom

hedendom 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; hedendommen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
hedendommen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[he:`d(ə)ndåm]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt heiðinn dómr, sammensatt av heiðinn 'heden, hedensk' og dómr; se -dom; jf. kristendom
BETYDNING OG BRUK
mest om eldre tider
 (betegnelse for) den (ofte polyteistiske) gudetro, skikk og sedvane som er vanlig i et land før kristendommen (eventuelt en annen stor, universell religion) blir etablert, innført
; hedenskap
; paganisme
 | jf. nyhedendom
EKSEMPEL
  • førkristen, norrøn hedendom
SITATER
  • en skjald fra hedendommen
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 70)
  • hedendommen har formørket deres stædige sind
     (Rudolf Muus Olaf Trygvessøns Helteliv 2 156 1899)
  • det som … karakteriserer perioden … fra 900-tallet, er kampen mellom de to religionene, hedendom og kristendom
     (Margit Harsson Stein 25 2000)
  • [i skogene] skal [det] finnes spor av en hedendom som prestene ennå ikke helt har greid å få bukt med
     (Britt Karin Larsen Som steinen skinner LBK 2011)