Det Norske Akademis Ordbok

hedenskap

hedenskap 
substantiv
BØYNINGet; hedenskapet
UTTALE[he:`d(ə)nskap]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av heden med suffikset -skap; jf. norrønt heiðni 'hedenskap; hedningetid; hedningeland'
BETYDNING OG BRUK
1 
hedensk religion, livsanskuelse
; hedendom
; paganisme
SITATER
  • hævde den kristne sandhed imod hedenskabets løgn
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 87 1873)
  • folket er dybt nedsunket i hedenskabets mørke – der blotes og ofres til malede gudebilleder
     (Rudolf Muus Olaf Trygvessøns Helteliv 2 49 1899)
  • der hænger … adskilligt hedenskab igjen mellem folket [på Grønland]
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 16 1903)
  • hedenskapen stod tæt i landet
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 101 1919)
  • verket [De civitate Dei] representerer en fullstendig konfrontasjon med hedenskapet
     (Trond Berg Eriksen Augustin 246 2000)
  • den øst-romerske keiser Justinian [gav general Narses] ordre om å utrydde alle rester av hedenskap i Egypt
     (Kjersti Ericsson Paradisfugl 80 2000)
2 
overført
 (tilbakefall til) hedensk, ukristelig skikk og bruk
; gudløs innstilling
SITATER
  • i Tyskland … arbeidet [religionsforskere på 1930-tallet] for å gjøre et modernisert hedenskap til Det tredje rikets offisielle religion
     (Dagen 30.10.2014/26–27)
  • økende lovløshet og vold. Økende umoral. Økende materialisme. Økende grad av hedenskap
     (Dagen 09.04.2015/18)