Det Norske Akademis Ordbok

"har sin opprinnelse i"

18 treff

  • brudering

    substantiv vielses- eller forlovelsesring ...
  • narkotikaproblem

    substantiv narkotikaomsetning og narkomani som sosialt problem ...
  • romer-

    sammensetningsledd som har sin opprinnelse i eller er typisk for Romerriket eller byen Roma jf. romerbad, romerrett, romersalat, romertall ...
  • hoppesko

    substantiv spesialsko for trimmere til bruk i spenstøvelser jf. hoppe ...
  • grevysebra

    substantiv hovdyr i hestefamilien med smale, loddrette svarte og hvite striper som er bøyd oppover lårene vitenskapelig navn Equus grevyi ...
  • agapadde

    substantiv stor, giftig padde som har sin opprinnelse i Mellom- og Sør-Amerika vitenskapelig navn Rhinella marina ...
  • holdingselskap

    substantiv selskap som har til formål å ha eierandeler, eie aksjer i andre selskaper (og dermed kontrollere dem) ...
  • leilighetsdiktning

    substantiv skriving av leilighetsdikt ...
  • boikott

    substantiv brudd på (økonomisk) forbindelse med person, foretak eller stat, særlig brukt som politisk pressmiddel ...
  • høyborgerlig

    adjektiv som tilhører den mest velstående, privilegerte delen av borgerskapet jf. storborgerlig ...
  • mediopassiv

    substantiv verbal bøyningskategori (i norrønt med endelsen -st) som omfatter verb hvor subjektet for verbalhandlingen også er den som påvirkes av den ...
  • tex-mex

    substantiv (fellesbetegnelse for) mat, musikk og andre kulturelle uttrykk som har sin opprinnelse i Texas og Mexico ...
  • arke

    substantiv erkebakterie ...
  • lakei

    substantiv livrékledd tjener hos høytstående person, krypende, servil person ...
  • ark

    substantiv kiste (hvor sidene er innfelt i hjørnestolper), jf. stolpekiste, kiste, kiste med relieff av søyler og bueganger, skip, særlig om det store overbygde skipet som...
  • religiøs

    adjektiv som gjelder religion, troendesom tror på guddom(mer), høyere, guddommelige krefter eller vesener (ofte uten å følge læresetningene i noen bestemt reli...
  • middelalder

    substantiv periode (i europeisk historie) mellom det vestromerske rikes fall (før 500) og reformasjonen (ca. 1500), fellesbetegnelse for forhold, institusjoner, mennesker, tenkesett o.l. ...
  • etter

    preposisjon, adverb i samsvar med i noen avstand fra noe(n) som er lenger fremme (i en rekke), senere, senere og som følge av noe (før omtalt), igjen, i en bestemt retning, etter at ...

Viser treff 1 til 18 av 18 totalt