Det Norske Akademis Ordbok

boikott

boikott 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; boikotten, boikotter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
boikotten
ubestemt form flertall
boikotter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[båi´kåt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk boycott; verbalsubstantiv til boycott; se boikotte
BETYDNING OG BRUK
brudd på (økonomisk) forbindelse med person, foretak eller stat, særlig brukt som politisk pressmiddel
EKSEMPEL
  • gjennomføre en økonomisk boikott av en stat
SITATER
  • hvorfor har vi ikke gått til boikott av Sør-Afrika?
     (Knut Frydenlund Lille land – hva nå? 198 1982)
  • ordet «boycott» har sin opprinnelse i disse urimelige tilstandene, det kom i bruk etter en kaptein Boycott som var særlig brutal mot fattigfolk på den irske landsbygda
     (Richard Herrmann Victoria 283 1987)