Det Norske Akademis Ordbok

høyborgerlig

høyborgerlig 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd høy
BETYDNING OG BRUK
som tilhører den mest velstående, privilegerte delen av borgerskapet
; svært borgerlig
 | jf. storborgerlig
SITATER
  • en dag hændte der … noget som skulde synes helt fremmed i disse høiborgerlige omgivelser – nemlig et mord
     (Øvre Richter Frich Slangeblomsten fra Magdala 10 1927)
  • høiborgerlige små stater som Holland og Schweiz
     (Samtiden 1934/439 Håkon Meyer)
  • hun [har] sin opprinnelse i temmelig høyborgerlige kretser
     (Jens Bjørneboe Før hanen galer 14 1952)
  • finne en definitiv bastion i et høyborgerlig strøk
     (Tor Ulven Avløsning 95 1993)