Det Norske Akademis Ordbok

handikappet

handikappet 
adjektiv
BØYNINGhandikappede
VARIANThandicappet▵
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av handikappe; etter engelsk handicapped; jf. handikap
BETYDNING OG BRUK
1 
ugunstig stilt
; som møter hindringer
SITATER
  • [Bohuslän er] handicappet når det gjelder veier
     (Arbeiderbladet 1929/218/3/4)
  • jeg visste meget godt at den vanføre er handikappet … fordi så mange mennesker er redde for å ansette vanføre mennesker
     (Finn Carling Kilden og muren 54 1958)
  • hele familien blir handikappet når de har et barn med handikap
     (Bergens Tidende 1970/254/44/6)
2 
foreldet som fagterm
 som har funksjonsnedsettelse
; funksjonshemmet
SITATER
  • substantivisk
     
    fysisk handikapte blir plassert i et vanførehjem
     (Dagbladet 1969/136/5/1)
  • handikappede pleiepasienter
     (Einar Pedersen Takk for mitt liv 133 1973)
  • kurs i bevegelsesterapi for handicap’ete barn
     (Torfinn Haukås Med døden på fanget 36 1975)
  • en bok om et handicapped menneske
     (Stein Mehren En rytter til fots 35 1975)
  • jeg vet lite om det å være handikappet, bare at det er noe i kroppen som ikke virker som det skal
     (Aksel Selmer Bomvokteren LBK 2013)