Det Norske Akademis Ordbok

"ha anledning"

7 treff

  • hank

    substantiv (fast eller bevegelig) håndtak på gryte, kanne, kopp, kurv e.l., ring, bånd, kvist e.l. til å tre noe inn på (og bære noe i), eller hvor noe er tr...
  • plass

    substantiv utvidet parti av en bys gatenett, frittliggende flatt område foran monumental bygning, åpent (innebygd) område som hører til en gård jf. torg, ubebygd a...
  • syn

    substantiv det å se, det å se, det å se, det å se, (evne til) det å være oppmerksom på eller ta i betraktning, det å se, treffe, møte, det ...
  • kunne

    verb (modalverb), i denne betydningen også som selvstendig verb ha lært, tilegnet seg, ha lært seg å, kjenne godt være i stand til å, ha (fysisk) kraft og evne eller makt, rådighet til å, psykisk, fø...
  • å

    subjunksjon; tradisjonelt: infinitivsmerke stilt umiddelbart foran infinitiv, ved to eller flere sideordnede infinitiver vanligvis stilt bare foran den første; også skilt fra infinitiv med et adverbialt uttrykk (...
  • ha

    verb være i besittelse av, stå i nært forhold til, ha sex med, være blitt til del bære (på seg), oppbevare, anbringe holde, ha noe utestående m...
  • tid

    substantiv grunnleggende størrelse som måles i f.eks. sekunder, timer, dager eller år, og som oppfattes som en evig rekke av begivenheter eller tilstander som til sammen utgj&...

Viser treff 1 til 7 av 7 totalt