Det Norske Akademis Ordbok

"høyt oppe i"

24 treff

  • oppdal

    substantiv dal som ligger høyt oppe i landet ...
  • tårnsvale

    substantiv tårnseiler ...
  • arverekke

    substantiv rekkefølge av de forskjellige arvingers krav på arv ...
  • ørneflokk

    substantiv flokk av ørner ...
  • idealby

    substantiv by (planlagt) utformet med arkitektur og funksjonalitet som anses ideell (til et bestemt formål, en bestemt livsførsel e.l.) ...
  • enkeltbekkasin

    substantiv brunspraglete fugl i snipefamilien med lys underside ...
  • klerestorium

    substantiv midtskipets øverste veggparti i en basilika, med tilhørende vinduer ...
  • lavtrykksbelte

    substantiv langstrakt sone hvor lavtrykk dominerer jf. høytrykksbelte ...
  • alarmfløyte

    substantiv fløyte til å blåse i for å varsle fare, fløyte som varsler tyveri e.l. ...
  • endatil

    adverb til og med jf. attpåtil ...
  • bramseil

    substantiv seil (råseil) høyt oppe i stormasten på seilskip, ofte fjerde seil regnet oppover fra dekket jf. bramrå ...
  • sjødyr

    substantiv dyr som lever i sjøen ...
  • levada

    substantiv vanningskanal (på Madeira) ...
  • hengebjørk

    substantiv stort tre i bjørkefamilien med hengende grener, harpiksvorter på unge kvister og dobbelt sagtannete blad vitenskapelig navn Betula pendula ...
  • høytsvevende

    adjektiv som svever høyt oppe, som er uten kontakt med virkeligheten ...
  • arbeidslag

    substantiv lag, flokk av arbeidere som arbeider sammen, tilstand da man er opplagt til arbeid eller da man er kommet godt i vei, lag, evne til å arbeide ...
  • manneben

    substantiv menneskeknokkel, ben på mann jf. mann, mannfolk ...
  • sjimpanse

    substantiv primat i menneskeapefamilien med svart pels, lange armer, nakent ansikt og store, utstående ører vitenskapelig navn Pan troglodytes ...
  • pælme

    verb slå (til noen) med hånden, overdynge (med noe som man kaster), (plutselig og kraftig) kaste, hive, kaste, hive knuse ved steinkasting ...
  • utflukt

    substantiv det å fly ut, kortere tur (fra oppholdssted) foretatt som adspredelse e.l., unnskyldning, påskudd, bortforklaring for å få slippe noe ...
  • kontor

    substantiv rom eller lokale hvor det foregår arbeid av ikke-fysisk karakter, arbeidsrom i privat hjem (for ikke-fysisk arbeid), avdeling av firma, selskap (knyttet til en bestemt by elle...
  • høy

    adjektiv som strekker seg (forholdsvis) langt oppover i vertikal retning, som strekker seg (forholdsvis) langt nedover i vertikal retning, oppover eller (sjelden) nedover i vertikal retning, m...
  • rett

    adjektiv som danner eller følger en linje uten krumning eller bøyning, som har rank, oppreist holdning motsatt krum; jf. loddrett, vannrett, trådrett, som følger, st...
  • gjøre

    verb lage, ha naturlig uttømmelse, særlig avføring, fremstille (en viss figur), gestalte volde, berede, skaffe, få i stand, fremkalle, bevirke (noe), ordne, bel&o...

Viser treff 1 til 24 av 24 totalt