Det Norske Akademis Ordbok

gyte

gyte 
verb
BØYNINGgjøt eller gytte, gytt, gyting
UTTALE[jy:`tə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt gjóta
BETYDNING OG BRUK
1 
nå sjelden
 helle, øse (noe flytende utover)
UTTRYKK
gyte olje på ilden
se olje
gyte olje på opprørt hav
se olje
1.1 
også overført
 (la) strømme
SITATER
  • Carstens kjærlighed [hadde] gydt ukjendt farve over livet
     (Thomas Krag Ada Wilde 168 1896)
  • naar [taktstokken] klappede paa nodepulten, gød den hans [Behrens’] aand og hans liv og hans glød ind i hele sangerskaren
     (Lorentz Dietrichson Svundne Tider I 239 1896)
  • refleksivt
     
    det bleggule månelys gjød sig ud over isen
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 353 1897)
  • solen gjød sit lys ned i dalens kumme
     (Sigrid Undset Kransen 345 1920)
     | jf. kumme
2 
foreldet, overført
 støpe, danne, utforme
SITATER
  • du mener da vel aldrig, at få mig gydt, sammen med Peer og Pål, til noget nyt?
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 234)
  • at give af sin egen ild, netop som gydningen skal til
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 186)
3 
zoologi, bare i formen gyte, om vannlevende dyr, især fisk
 legge rogn (egg)
; utsondre melke
EKSEMPEL
  • laksen gyter om høsten
SITATER
  • størsteparten av laksen gyter bare en gang
     (Romsdalsposten 1930/157/3/1)
  • visste han at det svømte ål fra Skadarsjøen i Montenegro til Sargassohavet utenfor Cuba for å gyte og når de hadde gytt, døde hannene
     (Vigdis Hjorth Snakk til meg LBK 2010)
  • ikke engang dyr som reproduserer seg ved å slippe ut egg og spermier i vannet, gjør det på et tilfeldig tidspunkt, men koordinerer gytingen for å sikre størst mulig sannsynlighet for at egg og spermier møtes
     (Anna Blix 40 uker 160 2023)
3.1 
med objekt
EKSEMPEL
  • gyte rogn, melke