grøyping substantiv BØYNINGen; grøypingen, grøypinger genus maskulinum (femininum) ubestemt artikkel en bestemt form entall grøypingen ubestemt form flertall grøypinger UTTALE[grøi`piŋ] ETYMOLOGI til norrønt greypa 'felle inn'; jf. -ing; se også grop BETYDNING OG BRUK 1 bygningsfag uthugget renne i underkant av stokk i laftehus ; medfar 2 sjøfart utskjølpet renne på blokkhus av tre ; blokk på jomfru som stropp (tau) ligger i