Det Norske Akademis Ordbok

grop

grop 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; gropen / gropa, groper
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gropen / gropa
ubestemt form flertall
groper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gro:p]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt gróp 'renne etter en skyllebekk'; beslektet med grave
BETYDNING OG BRUK
fordypning
SITATER
  • gul lersøle og bundløse grober
     (Alexander L. Kielland Sne 90 1886)
  • en grop mellem stenene
     (Sigrid Undset Fortællingen om Viga-Ljot og Vigdis 93 1909)
  • [gammelis] med dybe søkk og groper fyldt af løssne
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 438 1903)
  • groperne fra næsevingerne
     (Hans Aanrud Fortællinger III 158 1923)
  • dialektalt
     
    glinsende vaskulper og huller og grøpper efter hvert traak
     (Ove Arthur Ansteinsson Sædejorden 216 1923)
  • dialektalt
     
    to dype grøpper, en ved inn- og en ved utkjøringen … var blitt store, gapende hull i asfaltdekket
     (Knut Faldbakken Uår. Aftenlandet 56 1974)