blokkhus
substantiv
MODERAT BOKMÅLet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
i denne betydningen jf. engelsk blockhouse, trolig
fra tysk Blockhaus, nederlandsk blokhuis, grunnbetydning 'hus som stenger; bolverk'; jf. blokkere
BETYDNING OG BRUK
1
bygning av tre eller stein, særlig brukt som vakthus eller
til forsvar
SITATER
-
[jegerne] i blokkhusene paa prærierne
-
[han] slengte geværet over skulderen og gikk inn i blokkhuset