Det Norske Akademis Ordbok

grindgang

grindgang 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
sammensatt av grind og gang
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold
 det å la kveg eller sau gå i kve og flytte denne rundt for å få gjødslet flere jordstykker
; det å grindgå
SITATER
  • grindgangen har på sine steder fortsatt til det aller siste
     (Norsk kulturhistorie 1 307 1938)
  • det er fra Nordland og Troms vi har den friskeste tradisjon om grindgangen
     (Kristofer Visted og Hilmar Stigum Vår gamle bondekultur I 213 1951)