grindgå verb BØYNINGgrindgåing verbalsubstantiv grindgåing FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI sammensatt av grind og gå BETYDNING OG BRUK om eldre forhold la kveg eller sau gå i kve og flytte denne rundt for å få gjødslet flere jordstykker ; utføre grindgang SITAT når graset minket, var det å grindgå på nytt (Kristofer Visted og Hilmar Stigum Vår gamle bondekultur I 212 1951)
