Det Norske Akademis Ordbok

grime

Likt stavede oppslagsord
grime 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; grimen, grimer
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
grimen
ubestemt form flertall
grimer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gri:`mə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt gríma 'maske, hjelm; klede, panser om hode og hals på stridshest'
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
sett av remmer eller tau til å legge om hode, nakke og kjeve på hest eller annet (tam)dyr, forsynt med (feste for) bånd til leiing og fastbinding
1.1 
sett av reimer eller tau til å legge om hode, nakke og kjeve på hund (for å forhindre biting, bjeffing)
; munnkurv
2 
skogbruk
2.1 
ståltråd til sammenbunting av fløtningstømmer (som skal slepes)
2.2 
kjede av sammenlenkede stokker til å ringe inn tømmer med under fløtning
; ringbom
2.3 
mengde av tømmer samlet i grime, lense under fløtning
; ringbom
3 
landbruk
3.1 
løs ramme til å sette oppå kjerre, slede, kjelke e.l. til bruk ved transport av sagmugg, torvstrø, høy, gress e.l.
3.2 
rammelignende innretning til bæring av høy
4 
dialektalt
 nederste lag av stokker i tømmerbygning
5 
dialektalt
 lapp, bot til reparasjon av sko eller støvel
6 
stripe, strime, f.eks. av smuss eller gråt
1 
sett av remmer eller tau til å legge om hode, nakke og kjeve på hest eller annet (tam)dyr, forsynt med (feste for) bånd til leiing og fastbinding
 | jf. hodestol
SITATER
  • for en underlig sky. Den ligner en hest. Der er mand på med, – og sadel – og grime
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 69)
  • Blakken kunde ikke smyge grime
     (Hans Aanrud Fortællinger III 110 1923)
     | jf. smyge
  • den innfødte leide sin kløvhest ved grimen
     (Eystein Eggen To konger 213 1999)
  • de var alltid to når de satte grime på oksen
     (Anne Karin Elstad Hjem 133 2006)
  • overført
     
    tag væk det stængsel mellem mig og mine … tag grimen af min hals
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 125 1873)
     | jf. klave
1.1 
sett av reimer eller tau til å legge om hode, nakke og kjeve på hund (for å forhindre biting, bjeffing)
; munnkurv
SITATER
  • mine hunde var så slemme til at bide itu sine dragstjerter og sæler, at jeg altid maatte have grimer paa dem
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 282 1903)
  • det er rart at han ikke sætter mundkurv – saan grime paa [hunden]
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 119)
2 
skogbruk
2.1 
ståltråd til sammenbunting av fløtningstømmer (som skal slepes)
2.2 
kjede av sammenlenkede stokker til å ringe inn tømmer med under fløtning
; ringbom
 | jf. lense
2.3 
mengde av tømmer samlet i grime, lense under fløtning
; ringbom
SITAT
  • saa samler man de forskjellige tømmerpartier i vannene til «grimer» som fløtes nedover elvene
     (Oslo-marka II 28 1952)
3 
landbruk
3.1 
løs ramme til å sette oppå kjerre, slede, kjelke e.l. til bruk ved transport av sagmugg, torvstrø, høy, gress e.l.
3.2 
rammelignende innretning til bæring av høy
SITAT
  • vi [ser] sønnen rake høyet sammen i en svær såte. Så legger den kraftige og senesterke karen grime om den og bærer den digre børen inn i låven
     (Drammens Tidende 1959/170/9/4)
4 
dialektalt
 nederste lag av stokker i tømmerbygning
5 
dialektalt
 lapp, bot til reparasjon av sko eller støvel
SITAT
  • sætte en grime paa som var en pryd og en sirat for støvlen
     (Knut Hamsun Segelfoss By I 34 1915)
6 
stripe, strime, f.eks. av smuss eller gråt
 | jf. grimete
SITATER
  • forgraatt og med grimer av taarer nedover kindene
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger II 293)
  • fingrene hennes hadde grimer av hagejorden
     (Knut Faldbakken Turneren 254 2004)
  • på sydvinduet kan jeg nå skimte demringens bleke åsyn i grimer av grått
     (Terje Stigen Allegretto 12 1995)