Det Norske Akademis Ordbok

munnkurv

munnkurv 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
kurvlignende fletning av lær eller metalltråd til å binde for munnen på mannevonde hunder eller hester
SITATER
  • man krævet hunden avlivet eller paasat mundkurv
     (A-magasinet 25.08.1927/20 Johan Borgen)
     | fra novellen «Kanarifuglen»
  • schäfere med munnkurv knurrer i knehøyde på perrongen
     (Ingri Lønnebotn Hun var en liten kvinne jeg ikke kjente særlig godt LBK 1997)
UTTRYKK
sette munnkurv på noen
overført
 hindre noen i å si sine meninger (særlig ved sensur, lovbestemmelser e.l.)
; kneble
  • jeg fant da å måtte fraråde Dem å skrive like uvederheftig om samme sak en annen gang, uten at dette kan sies å være å sette munnkurv på Dem
     (Jens Bjørneboe Norge, mitt Norge 99 1968)
  • i Amerika var det ingen som satte munnkurv på en
     (Gerd Brantenberg Augusta og Bjørnstjerne 97 1997)
få munnkurv
overført
 få forbud mot å si noe om en sak
  • det har definitivt ikke tjent debatten at motstanderne av ikke-norsk kultur nærmest har fått munnkurv
     (Thomas Hylland Eriksen Veien til et mer eksotisk Norge 13 1991)
  • jeg skulle ønske jeg kunne si noe, men vi har fått munnkurv alle sammen
     (Jørgen Gunnerud Byen med det store hjertet LBK 2009)