Det Norske Akademis Ordbok

grassere

grassere 
verb
BØYNINGgrasserte, grassert, grassering
UTTALE[grase:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk grassieren, fra latin grassari 'streife om'; jf. grassat
BETYDNING OG BRUK
1 
nå sjelden
 fare voldsomt, ødeleggende frem
; herje
SITATER
  • stormen grasserte lige ilde næste morgen
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 439 1903)
  • alle grasserende vinde
     (Nils Kjær Samlede Skrifter V 70)
  • sauebikkjene grasserer i Faaberg
     (Tidens Tegn 1928/159/6/7)
2 
nå sjelden, overført, om uheldig fenomen e.l.
 herje
; gå i svang
SITATER
3 
litterært
 mase
; husere
SITATER
  • [han] grasserede og kommanderede saa det var en lyst
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 72 1865)
  • skulde han nu der ind og grassere igen?
     (Henrik Ibsen Vildanden 101 1884)
  • hun lod kogekonen grassere efter behag med trøfler og østers
     (Alexander L. Kielland Fortuna 214 1884)
  • [Schei tok] til at grassere og dominere oppe i uren
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 135 1903)
  • [han] grasserte med pikerne
     (Knut Hamsun August II 31 1930)
  • her kan jeg søke livd når forfatteren får makten og grasserer som verst oppe på garden
     (Hans Herbjørnsrud Vi vet så mye LBK 2001)