gliadin substantiv BØYNINGen; gliadinen, gliadiner genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall gliadinen ubestemt form flertall gliadiner UTTALE[gliadi:´n] ETYMOLOGI fra fransk gliadine, avledet av gresk glia 'lim'; jf. suffikset -in BETYDNING OG BRUK næringsmiddelteknologi type protein i hvetemel som danner et glutennettverk når melet blandes med vann under elting av deig ; glutin | jf. gluten, glutenin