gjerr substantiv BØYNINGen genus maskulinum ubestemt artikkel en UTTALE[jær:] ETYMOLOGI samme ord som gir (maskulinum) BETYDNING OG BRUK 1 dialektalt sterk lyst 2 dialektalt energi ; futt SITAT konen hans, Tina, var den som maatte sætte gerr i ham og puffe ham avsted naar det gjaldt (Aase Kristofersen Dragsug 124 1919)
