Det Norske Akademis Ordbok

gjenføde

gjenføde 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLgjenfødelse
verbalsubstantiv
gjenfødelse
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd gjen-; i denne betydningen etter latin regenerare; se også gjenfødelse og gjenfødes
BETYDNING OG BRUK
1 
mest i passiv og (adjektivisk) perfektum partisipp
 føde på ny
; gi nytt liv
SITATER
  • jeg tror han er den genfødte David
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 93 1873)
  • indere tror at hva man har gjort i tidligere liv bestemmer hvem man skal bli gjenfødt som
     (Tove Nilsen Skyskrapersommer LBK 1996)
1.1 
overført
 få til å gjenoppstå (etter et tidsopphold eller i ny form)
; skape på ny
; gi (livs)kraften, friskheten tilbake
EKSEMPEL
  • et gjenfødt håp
SITATER
  • det gjenfødte Norges sønner og døtre!
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 392)
  • hans kjærlighet til Emma [ble] gjenfødt
     (Karsten Alnæs Sabina LBK 1994)
  • det som skulle gjenfødes [i renessansen] var antikkens kunst og kultur
     (Jostein Gaarder Sofies verden LBK 1991)
  • spøkefullt
     
    skoene smaker av Skoda, men han pusser dem til de gjenfødes som Porscher
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
  • Roma skulle gjenfødes som en het internasjonal kulturmetropol
     (Simen Ekern Roma LBK 2011)
     | om det politiske styrets ambisjoner for byen på 1990-tallet
2 
religiøst språk, om Gud
 omdanne (et menneske) til en som tror på, stoler på Jesus Kristus (og som dermed får ta del i Guds rike)
; omskape til samliv med Gud
; omvende
SITATER
  • [Gud] som efter sin store miskunn har gjenfødt oss til et levende håb
     (1 Pet 1,3; 2011: født oss på ny)
  • det sprog, som læres, når en trækkes af syndens søvn og genfødt vækkes
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 220)
  • teksten i dag … forteller oss hvordan et gjenfødt Guds menneske skal være
     (Jan Jakob Tønseth Prosten LBK 2013)