BETYDNING OG BRUK
1
mest i passiv og (adjektivisk) perfektum partisipp
la gjennomgå reinkarnasjon
; gjenføde
; gi nytt liv
SITATER
-
mennesker som mener de er reinkarnerte katarer(Aftenposten 1982/556/6/7)
-
blir vi til aske… eller samles energiene til nye vesener – i det hinsidige eller reinkarnert på jorden(Elin Brodin og Henning Hagerup De dødes språk LBK 2001)
-
ikke mange år etter [sjakkspillerens] død skulle ånden hans reinkarneres i et nytt vidunderbarn(Arne Danielsen Mesteren LBK 2010)
-
i sitt neste liv … kan han bli botaniker, hvis han ikke blir reinkarnert som humle, da(Jon Michelet Den frosne kvinnen LBK 2001)
2
overført
skape på ny
; få til å gjenoppstå (etter et tidsopphold eller i ny form)
SITAT
-
hans oppdrag og misjon på jord [er] å reinkarnere akkurat denne melodien