Det Norske Akademis Ordbok

gjenfødelse

gjenfødelse 
substantiv
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til gjenføde, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
især overført
 det å gjenfødes
; det å gjenoppstå (etter en pause eller i ny form)
SITATER
  • det noget antike meublement, som paa den tid endnu ikke havde oplevet sin gjenfødelse, og som man gjerne paa landet skupper op i sove- og pulterkamre, passede særdeles vel [til Colds egne gjenstander]
     (Camilla Collett Amtmandens Døttre I 12 1855)
  • [Margaret Thatcher] sto for en dynamisk gjenfødelse av kapitalismen
     (Christian Borch Sannhetens kår LBK 2009)
  • Tysklands nasjonale gjenfødelse
     (Tore Rem Sin egen herre 46 2009)
  • reformasjonen kan også forstås som en form for gjenfødelse, et ønske om en tilbakevending til urkirken, slik den var før den korrumperte katolske kirkestaten
     (Else Marie Lingaas Vestens idéhistorie 2 17 2013)
religiøst språk
 det å gjenføde(s) (åndelig)
SITAT