Det Norske Akademis Ordbok

galdre

galdre 
verb
BØYNINGgaldret, galdret, galdring
UTTALE[ga`ldrə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av galder
BETYDNING OG BRUK
om forhold i norrøn tid
 øve, gale galder
; seide
EKSEMPEL
  • galdre over noen
SITAT
  • kristendommen forbød trolldom og galdring
     (Klassekampen 15.06.2015/10)
litterært
 mane
SITATER
  • han saa ut som en død mand der er galdret tillive
     (Sigrid Undset Kransen 348 1920)
  • da var det som alt mod var galdret utav ham
     (Sigrid Undset Husfrue 232 1921)
  • galdre skrømt i jorden
     (Hans E. Kinck Kirken brænder 34 1917)
  • Krok-Maren … kan galdre og gane
     (Jens Bjørneboe Drømmen og hjulet 119 1964)
  • bøndene i Dýrafjörður var redde for hva denne [bokelskende, saganedskrivende husmannen] kunne galdre fram
     (Klassekampen 31.10.2011/10)
2.1 
poetisk
 trollbinde
; fortrylle
SITAT
overført
SITATER
  • arkaiserende
     
    jeg vil ha ro for denne gaulingen og galdringen din!
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken II 152 1925)
  • det er både stemningsfullt og flott når trioen galdrer, altså synger med høy, nesten skrikende stemme
     (Trønder-Avisa 26.03.2013/15)
UTTRYKK
galdre (seg/noen) opp
mest dialektalt
 egge (seg, noen) opp
; hisse (seg, noen) opp
; øse (seg, noen) opp
  • galdre folk opp
  • det viltre bandet som galdrer seg opp og spiller fort og gale
     (Stavanger Aftenblad 09.09.2013/del 2/22)
  • faren med russe-aktiviteter er at det kan utvikle seg til gruppeaktiviteter hvor [russen] galdrer hverandre opp
     (aftenbladet.no (Stavanger Aftenblad) 28.04.2012)
sjelden
 rope
; kalle
SITAT
  • Morabjella galdret høgt
     (Hans Børli Vindharpe 53 1974)