Det Norske Akademis Ordbok

"gå tur"

11 treff

  • månevandring

    substantiv spasertur på måneoverflaten ...
  • lappekast

    substantiv stillestående, 180 graders vending på ski, hvor først en ski, deretter den andre vendes i motsatt retning, særlig brukt på flatmark eller i bratt oppove...
  • refleksvest

    substantiv vest av tekstil i kraftig farge (for at brukeren skal være godt synlig i dagslys) med bånd som reflekterer lys ...
  • firbent

    adjektiv som har fire ben ...
  • park

    substantiv (offentlig) anlegg med gressplener, trær, blomster, spaserveier o.l., stor hage som tilhører et herskapelig hus, slott e.l., stort (fredet) naturområde, områ...
  • dødsens

    adjektiv som gjelder eller tilhører døden, til det ytterste jf. døds- ...
  • ture

    verb streife, flakke, vandre (rundt, omkring), løpe, fare omkring (i faste baner eller runder under los), gå tur (til fots, på ski) holde, drive voldsomt på(dra, f...
  • mark

    substantiv (nyerobret) grensedistrikt styrt av en markgreve, ubebygd grunn som ikke er hustomt, hage eller bebygd byområde, udyrket (gressgrodd, skogvokst) grunn, skogvokst, større...
  • jeg

    pronomen (personlig) for meg, første person entall, man, karakteristisk for en selv ...
  • sekk

    substantiv stor bøyelig poseformet beholder av strie eller annet stoff, duk, papir, plast e.l., brukt til å oppbevare eller frakte noe i, (større) pose til å ha penger,...
  • tur

    substantiv avdeling i visse (eldre) danser, jf. turdans, måte som noe stadig eller sedvanlig skjer eller virker på, (periodisk, tilbakevendende) anfall, ri (av smerte, unormal sinn...

Viser treff 1 til 11 av 11 totalt