park
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; parken, parker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
parken
ubestemt form flertall
parker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[park]
ETYMOLOGI
via fransk parc, fra middelalderlatin parricus 'hegn, innhegning'; jf. engelsk park, tysk Park
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1
(offentlig) anlegg med gressplener, trær, blomster, spaserveier
o.l.
2
brukt som sisteledd i sammensetninger
2.1
stor hage som tilhører et herskapelig hus, slott e.l.
2.2
stort (fredet) naturområde
2.3
område hvor man kan se, oppleve severdigheter, attraksjoner
e.l.
2.4
område hvor en bestemt fritidsaktivitet eller idrett foregår
2.5
område hvor en bestemt aktivitet foregår, hvor bestemte
institusjoner eller bedrifter holder til
2.6
samling av gjenstander (som tilhører noen, som stilles
ut)
2.7
(plass med oppstilt) militært materiell
1
(offentlig) anlegg med gressplener, trær, blomster, spaserveier
o.l.
SITATER
-
gå tur i parken
-
folk hastet gjennom parken, noen luftet hunder, andre hadde barnevogner som de dro etter seg
-
hver søndag gikk vi kjæresteparaden i parken
-
Frognerparken er en park i Oslo(Linn Ullmann Et velsignet barn LBK 2005)
-
jeg liker å sitte i parken og betrakte menneskene(Karin Fossum Jeg kan se i mørket LBK 2011)
-
dypt inne i en vakker park, i skyggen av tunge eiketrær(Lars Saabye Christensen Sluk LBK 2012)
-
i parker [lå] folk … på gresset(Ingvild H. Rishøi Historien om Fru Berg 43 2011)
2
brukt som sisteledd i sammensetninger
2.3
område hvor man kan se, oppleve severdigheter, attraksjoner
e.l.
2.4
område hvor en bestemt fritidsaktivitet eller idrett foregår
2.5
område hvor en bestemt aktivitet foregår, hvor bestemte
institusjoner eller bedrifter holder til
2.6
samling av gjenstander (som tilhører noen, som stilles
ut)