Det Norske Akademis Ordbok

park

park 
substantiv
BØYNINGen; parken, parker
UTTALE[park]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk parc, fra middelalderlatin parricus 'hegn, innhegning'; jf. engelsk park, tysk Park
BETYDNING OG BRUK
1 
(offentlig) anlegg med gressplener, trær, blomster, spaserveier o.l.
SITATER
  • gå tur i parken
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 27 1899)
  • folk hastet gjennom parken, noen luftet hunder, andre hadde barnevogner som de dro etter seg
     (Unni Lindell Slangebæreren 13 1996)
  • hver søndag gikk vi kjæresteparaden i parken
     (Marion Hagen Akt 16 1999)
  • Frognerparken er en park i Oslo
     (Linn Ullmann Et velsignet barn LBK 2005)
  • jeg liker å sitte i parken og betrakte menneskene
     (Karin Fossum Jeg kan se i mørket LBK 2011)
  • dypt inne i en vakker park, i skyggen av tunge eiketrær
     (Lars Saabye Christensen Sluk LBK 2012)
  • i parker [lå] folk … på gresset
     (Ingvild H. Rishøi Historien om Fru Berg 43 2011)
2 
brukt som sisteledd i sammensetninger
2.1 
stor hage som tilhører et herskapelig hus, slott e.l.
 | jf. slottspark
2.2 
stort (fredet) naturområde
 | jf. nasjonalpark, naturpark
2.3 
område hvor man kan se, oppleve severdigheter, attraksjoner e.l.
 | jf. skulpturpark, minnepark, fornøyelsespark, dyrepark
2.4 
område hvor en bestemt fritidsaktivitet eller idrett foregår
 | jf. badepark, klatrepark, jibbepark, terrengpark, fritidspark
2.5 
område hvor en bestemt aktivitet foregår, hvor bestemte institusjoner eller bedrifter holder til
 | jf. forskningspark, industripark, næringspark
2.6 
samling av gjenstander (som tilhører noen, som stilles ut)
 | jf. bilpark, maskinpark, flypark, helikopterpark, instrumentpark, skopark, vognpark
2.7 
(plass med oppstilt) militært materiell
 | jf. artilleripark, beleiringspark, vognpark
3 
barnepark
EKSEMPEL
  • ha barna i park