Det Norske Akademis Ordbok

plombe

plombe 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; plomben, plomber
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
plomben
ubestemt form flertall
plomber
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[plo`mbə], [plå`mbə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk plombe, av latin plumbum 'bly'
BETYDNING OG BRUK
1 
blysegl
EKSEMPEL
  • strømmåleren er forsynt med en plombe
2 
muntlig
 tannfylling
EKSEMPEL
  • plomben falt ut
SITAT
  • en tann med en stor plombe i
     (Stig Sæterbakken Sauermugg 143 1999)
3 
sement e.l. som stoppes i hult tre for å bevare det