Det Norske Akademis Ordbok

friske

friske 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLfrisket, frisket, frisking
preteritum
frisket
perfektum partisipp
frisket
verbalsubstantiv
frisking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fri`skə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av frisk; i denne betydningen etter tysk frischen
BETYDNING OG BRUK
1 
gjøre (som) ny
; gjøre frisk igjen
EKSEMPLER
  • friske på smaken
  • friske på ilden
UTTRYKK
friske opp
1 
gjøre frisk, ny igjen
; fornye
  • alle ting i stuen var saa tydelige idag, ligesom blevet frisket op
     (Peter Egge Hjærtet 248 1907)
  • hun [har] frisket opp leppestiften
     (Wenche-Britt Hagabakken Kjære Jonny Henriksen LBK 2008)
2 
ta opp igjen
  • friske opp kunnskaper, minner
  • [jentene] er da ikke kommet til Paris bare for å friske opp fransken
     (Gunnar Brinck og Harry Sjøgren Guide til Europas natteliv 62 1972)
  • vi [springer] rundt på danseplassene og frisker opp de gamle stammedansene
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)
  • Flavia hadde behov for å friske opp klassikerne i forbindelse med et kurs i italiensk middelalderpoesi
     (Thea Selliaas Thorsen Pia Fraus LBK 2004)
friske fyrene
sjøfart, om eldre forhold
 sette i gang forbrenningen igjen under en kjele hvor fyrene har vært benket
friske kortene
kortspill, muntlig
 gi kortene om (igjen) uten å ha spilt spillet
  • skal vi friske kort?
     (Claus Pavels Riis Til Sæters 46 1850)
2 
metallurgi
 ferske
3 
særlig sjøfart, om vind
 ta til i styrke
EKSEMPLER
  • vinden frisket
  • det frisker på
SITATER
  • jf.
     
    luften [er] klar og kulden frisker til
     (Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 151 1858)
  • det var stiv bris, og det frisket, kunde bli kuling
     (Fridtjof Nansen Blant sel og bjørn 283 1924)
  • vinden frisket på utover natten
     (Eiliv Odde Hauge og Veronica Reff Flukten fra Dakar (1982) 152)
4 
oppkvikke
; opplive
SITATER
  • Ingrid søgte at friske hende
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 136)
  • han maatte aabne det lille vindu, forat friske sig med det salte skum, som sprøitede ham i ansigtet
     (Alexander L. Kielland Fortuna 279 1884)
  • hun trængte til at friske litt paa humøret
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 132 1919)