ferske verb BØYNINGfersket, fersket, fersking preteritum fersket perfektum partisipp fersket verbalsubstantiv fersking UTTALE[fæ`rskə] ETYMOLOGI etter tysk frischen; 'gjøre sykt metall friskt', dvs. smibart; se også friske BETYDNING OG BRUK metallurgi raffinere metall (især jern) ved oksidasjon for å fjerne karbon og gjøre det smibart
