Det Norske Akademis Ordbok

fortoning

Likt stavede oppslagsord
fortoning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; fortoningen, fortoninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fortoningen
ubestemt form flertall
fortoninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårto:´niŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Vertonung, verbalsubstantiv til vertonen 'tonesette'; jf. for-
BETYDNING OG BRUK
sjelden
 tonesetting
SITAT
  • [det er] ikke godt å avgjøre hvilken komponist har vært heldigst med sin fortoning av diktet
     (Tidens Tegn 1929/125/3/1)