Det Norske Akademis Ordbok

franskmann

franskmann 
substantiv
ETYMOLOGI
sammensatt av fransk og mann; etter tysk Franzmann; i denne betydningen jf. engelskmann
BETYDNING OG BRUK
1 
i entall særlig om mann
 person fra Frankrike
; innbygger av Frankrike
SITATER
  • Bjørnson tillod sig engang … at karakterisere franskmændene som Europas kinesere
     (Aftenposten 1916/76/1/6 Nils Kjær)
  • min nye venn Marc … er ikke franskmann men belgier
     (Olav Angell Snapshots LBK 1994)
2 
kollektivt i bestemt form flertall
 det franske folk som nasjon
SITATER
  • kanskje var det franskmennas temperament King hadde falt for
     (Morten Jørgensen Sennepslegionen 240–241 1987)
  • den russiske regjeringen [sendte] gjestespill som skulle presentere russisk kultur for franskmennene
     (Børre Qvamme Opera, operette og ballett gjennom tidene 142 1999)
  • nærmest over natten ble Céline franskmennenes nye store forfatter
     (Stig Sæterbakken Dirty Things LBK 2010)
3 
sjøfart
 fransk fartøy
SITAT
  • det var bare ombord på franskmannen jeg fant noe lesestoff av interesse
     (Jens Bjørneboe Haiene 145 1974)
4 
gymnastikk
 avsprang fra svingstang eller ringer i form av volter fremover