Det Norske Akademis Ordbok

engelskmann

engelskmann 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
person fra England (særlig mann, i flertall brukt om begge kjønn)
; innbygger av Storbritannia (eller i snevrere forstand av det egentlige England, og da til forskjell fra skotte, waliser, nordire)
; englender
2 
kollektivt, i bestemt form entall, muntlig
 det engelske folk som nasjon eller (især) krigsmakt
3 
sjøfart
 engelsk fartøy
4 
sjøfart
 knuten nakkestikk
5 
muntlig
 uheldig bøy på tauverk, vannslange
5.1 
uheldig brett på strøket tøy
6 
foreldet, især i forbryterspråk
 mann med snipp og bløt hatt
7 
gymnastikk
 avsprang fra svingstang eller ringer med volte bakover
8 
bergverk
 hull til minering i fjell, brutt nedenfra og oppover
1 
person fra England (særlig mann, i flertall brukt om begge kjønn)
; innbygger av Storbritannia (eller i snevrere forstand av det egentlige England, og da til forskjell fra skotte, waliser, nordire)
; englender
EKSEMPEL
  • hun giftet seg med en engelskmann
SITATER
  • Johanne var falden i ulykke desformedelst denne engelsmanden
     (Henrik Ibsen Gengangere 92 1881)
  • engelskmennene føler seg ydmyket etter null poeng i [Melodi] Grand Prix
     (aftenposten.no 26.05.2003)
2 
kollektivt, i bestemt form entall, muntlig
 det engelske folk som nasjon eller (især) krigsmakt
SITAT
  • sin broder hakker da ingen ravn; – I kommer dog Polen ihug? Og engelskmanden for København –?
     (Henrik Ibsen Digte 135 1875)
3 
sjøfart
 engelsk fartøy
4 
sjøfart
 knuten nakkestikk
SITAT
  • [Bernt lærte] engelskmand og kjærlighedsknude og trompet
     (Jonas Lie Rutland 150 1880)
5 
muntlig
 uheldig bøy på tauverk, vannslange
5.1 
uheldig brett på strøket tøy
6 
foreldet, især i forbryterspråk
 mann med snipp og bløt hatt
7 
gymnastikk
 avsprang fra svingstang eller ringer med volte bakover
8 
bergverk
 hull til minering i fjell, brutt nedenfra og oppover